Chrystie & Christie.

Chrystie estate at the Norwegian Folklore Museum at Bygdø in Oslo Norway
David Chrystie's house in Brevik, Norway

Cadwallader Colden 1688-1776
Take a look at these fantastic books, and the exceptional colletion of letters..
He was married to Alice Chrystie, sister of Andrew Chrystie in Moss and David Chrystie in Brevik, Norway..

Chrystie: Slekten kommer fra Skotland og er etter tradisjonen nært knyttet til familien Christie. Chrystie som stammer fra presten David Chrystie og hustru Allison Hamilton i Dunbar i Skotland. Av deres sønner bosatte David Chrystie (1693-1736) seg i Brevik og Andrew Chrystie seg på Moss i 1717.

Andrew Davidson Christie født 1620 i Montrose Scotland. Han tok borgerskap i Bergen 1654, og ble stamfar til den norske Christiefamilien. Den mest berømte innen familien var Eidsvollsmannen Wilhelm Frimann Koren Christie 1778-1849, som var olderbarn av Andrew Davidson Christie. Sitat fra Slekten Chrystie i Norge v/ Ragnar Iuell Cammermeyer Oslo, 1946 Etter meddelser fra England og Scotland, som klokker W. H. Christie har mottatt, skal den skotske slekt Christie skrive seg fra Alwyn II (Gilchrist), greve av Lennox, som var blant de 5000 skotter som kjempet i det 3 korstog, 1189-1192, under David, greve av Huntingdon. Etterkommere kjempet i slaget ved Dunbar i 1296, som støttet Edvard Bruce, og var med ved Bannockburn i 1314. Slekten har vært meget utbredt, og med en av dem som medlem av House of Keys på øya Man. Han døde 1694 i Bergen, 74 år gammel.

Navnet uttales Chreistie, og det ble ogsa i sin tid på Moss (1807) stavet slik. (Adler Vogt: ,Personalia fra det gamle Moss,,).
Fra samme kilde før vi vite at den eldste av de to brødre, David Chrystie (han som bosatte seg i Brevik) og hans to sonner Hans og ,Jørgen, og sønnesønnen Boye kom til å spille en betydelig rolle i Brevik og omegn som skipsredere, eiendomsbesiddere og byggere av patriciergarder m. m. Etter den store brann i Brevik i 1761 oppførte de to brødre Hans og Jørgen hver sin bygning i italiensk renessance-stil.
Den av Hans Chrystie oppførte bygning er flyttet til Folkemuseet på Bygdøy. (Se også om Chrystiene i ,Fra Brevik i gamle dager,, utgitt i 1929 av Breviks historielag, og C. S. Schilbreds skrift ,Brevik gjennom tiderne, 1945.,,
I den siste boken står det på side 6 (forfatteren fører leserne rundt i byen):
Går vi videre nordover Storgata, passerer vi et åpent parti som før enhver gammel Brevik-mann til å bli gram i hu. Her finner vi nemlig på venstre hånd tomta etter en av byens vakreste gamle bygninger, Chrystiegården. Gården, som nu er flyttet til Norsk Folkemuseum, lå usedvanlig godt i terrenget og med sine to fremspringende fløyer i fronten og den eiendommelige vakre takform var den et trekk i bybilde, som det var sørgelig at Brevik skulle miste.,,
Den morsomme konklusjon på utredningen om Chrystiene er at nå kan nedskriverens barnebarn ved et besok på Folkemuseet på Bygdoy beskue sin tipp-tipp-tipp-tippoldefars patricierhus fra Brevik!

For mer informasjon om Chrystie, se i NSF bind XV hefte 1. 1955
Hefte Torderød gård og andre Chrystie hjem, av Arnulf Johannessen. ISBN 82-993587-2-8
Slægten Chrystie i Norge, av Ragnar Juell. Forlagt av Cammermeyers Boghandel 1946
Genealogiske Optegnelser om Slægten Christie i Norge 1650 - 1890
Av W. H. Christie, Bergen 1909